onsdag 8. oktober 2008

København Universitet - en scene hvor alt eksisterer


Det er underholdende å være flue på veggen i en typisk dansk forelesning. Her finner alle slags forskjellige kreaturer. Det var ikke mange dager siden en 45 år gammel utrøykt kvinne la ut om barnas pornografiske erfaringer. Historien hennes var ikke helt ut av kontekst, da mediebruk var et av temaene i timen, men det er jo grenser for blottleggelse av privatlivet. Hadde det vært en typisk danske som hadde sittet bak kateteret ville vedkommende laget en joke til hennes kommentarer, men slik var det altså ikke. Foreleseren er en nordmann, en helt normal litt up-tight nordmann som legger humoren igjen hjemme før han går på arbeid.

Grensene for å sjarmere professoren krysses mange ganger av pikene i løpet av denne timen. Engasjementet spruter og utringningene blir bare dypere og dypere for hvert minutt. Denne tendensen lyder sikkert kjent, men når guttene skal prøve den samme taktikken blir det bare flaut. I en urban by som København florerer det av alle mulige seksuelle legninger. Dette merkes spesielt på det humanistiske fakultet. Man vet heller aldri hvor professoren ligger i terrenget. Da er det svært underholdene å observere guttene som har staset seg opp med glittersjal og sminke, en overdose av gestikulering og stemmen skrudd opp et par hakk for mye. Så det er ikke alltid like lett å tolke hvem, guttene eller jentene som klarer å smiske seg opp et par karakterer.

I går hadde jeg også en underfundig opplevelse. Jeg dukket opp på obligatorisk forelesning med 38 i feber. Jeg trodde det var feberfantasiene som grep tak i meg da professoren som stod foran meg hadde rosa hår! T-skjorten var lilla og puttet godt oppi buksen, mens buksen var dratt langt over navlen. Han viste danske filmsnutter mens han stod å gynget fram og tibake til filmmusikken. For det første er det ingen av de internasjonale studentene som kan dansk, for det andre fikk vi overhodet ikke vite hva filmen handlet om. Men det viktige for vår rosahårede professor var at han kunne dele sine personlige følelser omrking filmen. Det ga oss ikke akkurat et bedre teorigrunnlag for å kunne anmelde filmer, spør du meg! Da klokken nærmet seg overstått forelesningen førte vår gyngende, rosahårede professor foten pent opp på pulten. Han la haken sin på kneskålen sin og hvisket inn i mikrofonen; " Husk å lese mine skrevne ord i deres kompendium, husk det og FARVEL!"

Ingen kommentarer: